1. Pink- so what 5.august 2008 fra albumet ”fun house”.Målgruppen = ungdomSjanger = Pop/rockTeksten handler om:Handler om at hun har mistet kjæresten sin, og etter dette vil hun ut og rock rett og slett. Vise at hun er bedre enn han.
2. Innholdet i musikkvideoen:Det er en enhetlig handlingskurve der det har en start en hoveddel og en avslutning. Det er også en video som forteller en historie.Videoen handler om hun som har mistet kjæresten sin.
3. Teksten til sangen passer veldig godt inn med videoen og om vent.
4. Det er raske klipp god fargebruk, mest normal vinkel det blir også brukt totalbilde/oversiktsbilde er hun står på en scene og vi ser alt rundt. De bruker også nærblide og froskeperspektiv.
5. Pink er gal, vokalisten er som regel alltid i fokus. Rock miljø som henger godt sammen med det hun får frem i teksten.
6. Det spesielle med denne videoen er at det skjer noe hele tiden, viser ikke de samme bildene i lange perioder.
7. Kule musikk video pink får godt fram sin personlighet. Musikk videoen treffer godt den målgruppen det er lagt for.

Hva har skjedd med Oslo språket?

det er tatt for seg en stor undersøkelse av Nota Oslo som har tatt for seg 166 personers talemåte. her er det gjort gode undersøkelser om at Oslospråket øst og vest er forskjellige, som for eksempel så er det mest a - endinger øst, men kommer også mye a -endinger vest. og at det er stor forskjell på eldre og unge mennesker, og at det kommer nye måter å bruke språket på som å legge trykk på første bokstav i banan. dette har vært fantaskisk for fremtiden, det har gjort slik at det kan brukes mye under kulturell og sosiologisk forskning i fremtidn, selv om det tok tid og krevde teknologi og mennekser til dette forsøket.

Vår nasjon?

Er det VÅR nasjon, eller bare et land?

Nasjoner et usynlig ord blir det sagt. Vi nordmenn tak kanskje nasjonen vår litt mer høytidelig enn vi kanskje burde. Vi må ikke være så tradisjonelle og la andre kulturer og relgioner ikke komme inn i vår nasjon. Det finnes veldig mange forskjellige folkegrupper ute i verden i dag om lag 5000 – 6000. Og vi her i Norge er redde for å miste det som er vårt hvis andre mennesker med andre bakgrunner og synspunkter kommer inn til vårt land. Vi her i Norge er også forskjellige må samme måte som alle andre, vi har kanskje ikke hatt så mye problemer med landegrensene våre, og det at vi alltid har vært Norge uansett om vi var under Danmark eller Sverige. Men vi er fortsatt forskjellige, bare tenk på allt de diskusjonene om språk vi har hatt. For eksempel nynork og bokmål, der er vi forskjellige og vi har forskjellige syn på hverandre om vi snakker anderledels. Hvis vi tenker på hvor forskjellige vi egentlig er, bør vi forstå at det å stenge nasjonen vår for andre ikke er noe poeng. Det er jo bare et land, og dessuten er jo Norge et fritt land, å da burde vel hvem som helt komme å bo her, ikke bare de vi godtar eller ikke godtar på grunn av identitet.

Donald Duck

Analyse av tegneserien Donald Duck:
Her er det brukt bereddeformat slik at vi skal se mer en bare personene, men også landskapet og bakgrunnen rundt figurene. Det blir også brukt snakke bobbler som formiddler det figurene sier mellom hverandre, dette er veldig dagligdags måte å snakke på. Det er også brukt totalbilde i denne serien, og alt foregår i normalperspektiv her. Vi ser også hele serien akkurat som om det er vi som står og ser på dem, da er vi i forgrunnen siden vi ser på den forfra. Det pleier å bli brukt mye visuelle overdrivelser i Donald seriene, men her er det ikke så mye, mest bare at du ser det røyker utfra Donald’s kjemi sett.
Det finnes da mange forskjellige Donald Duck serier, og dette er da en humor tegneserie. Handlingen her går mye ut på Donald og hans liv og mange utfordringer som han må mestre i hverdagen. Donald som person er veldig utolmodig og blir for sint, men Ole, Dole og Doffen er nevøene hans. Disse personene følger vi gjenno flere serier så de er ikke tilfeldig valgt ut. Forholdet mellom tegninger og tekst er veldig bra her. Dette er fordi de snakker med gode setninger slik at man skjønner hva de gjør eller skal gjøre.

DER HIMMEL UBER BERLIN:
Denne ble laget i 1987, og dette er den første plakaten og er på tysk. Formålet med denne er jo at den skal se interessant ut, slik at folk vil se denne filmen.
Øverst står det hvem som er med filmen, og så kommer det ett bilde. Under bilde kommer tittelen som er stor. Bildene er i symetrisk balanse og det gylne snittet er mannen på bilde. Helheten av bilde gir en rolig, litt kjedelig inntrykk på meg, men teksten er ganske ryddig.
Kontrastene er ganske mørke, eller kjedelige. Det eneste man egentlig legger merke til er tittelen på filmen, den har en litt knall blåfarge i seg som en legger veldig godt merke til. Men formgiveren oppnår at det ser ut som en dramafilm, eller hvertfall en veldig trist film.
Bilde viser en mann som det ser ut som står oppå en bygning og ser nedover på en by. Bilde skaper en dyster stemning.
Teksten er godt lesbar. Den informerer oss om hvilke skuespillere som er med og hva filmen heter, men det er mest fokusert på tittelen på selve filmen. Teksten er skrevet på tysk, men jeg føler ikke helt at den vekker noe nyskjerrighet.
Selve helheten i dette er ganske kjedelig, jeg føler ikke den treffer målgruppen som kan være ungdom. Jeg føler heller ikke teksten og bilde har noen spesiell sammenheng.

WINGS OG DESIRE:
Dette er da tittelen filmen fikk på engelsk i 1987. Formålet her er også å vekke oppmerksomhet slik at folk kommer for å se filmen. Den er også informativ på samme måte som den tyske versjonen.
Her er på en måte alt ett stort bilde med tekst av tittelen nederst på siden. De er symmertirske og det gylne snittet er her damen. Dette gir da et spennende men litt rolig inntrykk, det er mye mer bevegelse og liv i denne plakaten enn den tyske. Teksten her er også ryddig, og jeg tror det er en drama film for jenter og kvinner, så da passer dette inntrykket formålet forholdt til den andre.
Kontrastene i bakgrunnen er mørske, men selve kvinnen er i lyse farger og gir oss ett litt mer spennende bilde. Her virker kontrastbruken godt planlagt og formgiveren oppnår en litt mer spennende plakat enn den tyske.
Bilde viser en kvinne og svakt rundt henne kan du se noe som likner på vinger. Bilde skaper en spennende stemning og det viser ett sakling inntrykk av hva tittelen står for. Og jeg syntes bildet passer godt inn her.
Det er lite tekst, men den er lesbar og skriftvalget passer utrolig godt til målgruppe og bildet. Den eneste teksten som er med er at den informerer om at filmen har vunnet forskjellige priser og selve tittelen på filmen. Det er lett å lese og passelige deler. Her klarer overskriften vekke mer nyskjerrighet enn i den tyske.
Her utfyller teksten og bildet hverandre, og jeg tror forfatteren og deseineren oppnår henikten sin og vekker nyskjerrighet hos seerne.

CITY OF ANGELS:
Denne var en remake og kom ut ti år senere i 1998. Jeg tror nok formålet er det samme som de andre filmene. Teksten er informativ, den informerer oss om skuespillere og tittel på filmen. Jeg tror nok formålet fortsatt er jenter og kvinner.
Bildet er symmetrisk og det er på en måte hele bakgrunnen, teksten er plassert over med navner øvertst og tittel nederst. Det gir ett rolig inntrykk men ryddig tekst. Og den ser godt ut til målgruppen også.
Det er mørke og lyse kontraser her også, men mørk bakgrunn og nedredel, mens personene er vist med litt mer lys. Kontrastene skaper ett rolig inntrykk og de virker godt planlagt. Formgiveren får det til å se spennende ut, men ikke så bra som den andre engelske versjonen.
Bildet viser da to mennesker som holder om hverandre, og masse mennesker som står under dem. Plakaten vekker følelser for den ser spennende og rørende ut, og det passer bra til gruppa.
Teksten er god og lesbar og passer godt til filmen. Det er informasjon om skuespillere og tittel, men det er mest fokus på tittelen, det er lett å lese og den vekker nyskjerrighet.
Teksten og bildet utfyller hverandre og den er bra laget til formålet.

Analysere reklame - Bed Head!

Denne teksten er av teksttype reklame. Teksten handler om hårprodukter og reklameteksten er laget av Elisabeth Dybing. Formålet med denne teksten er at den skal virke fristende slik at folk kjøper disse produktene, fordi de vil være slik som han på bildet for eksempel. Teksten er ganske informativ siden den informerer oss om hva produktene gjør med håret vårt, men samtidig vil jeg si at den er litt ekspressiv for det vekker litt følelser av å lese dette, for du vil gjerne se slik ut. Målgruppen for disse produktene er nok unge mennesker, både gutter og jenter. Jeg kan si både gutter og jenter fordi woks bruker flest gutter og balsam flest jenter. Senderen er Bed Head, og de er et firma som lager hårprodukter. Selve reklamen er på en måte delt opp i to sider, og på første side er det bilde av tre produkter sammen med en liten tekst ved siden av hvert bilde som beskriver produktet. På den andre siden er det et stort bilde av en mann med silet hår. Dette bilde vil jeg si er symmetrisk, det vil si at at det er faste linjer i bilde som skaper en helhet, som at man ser bildene står slik at to skaper midten og så et bilde i hver ende, og at teksten følger bilde. For å finne det gylne snittet så kan vi måle bildet, både lengde og bredde og så dele det med 1,6 på begge sider så kan man finne det gylne snittet. I dette bilde vil det da være mannen. Av å se på reklamen får jeg et rolig og ryddig intrykk. Jeg syntes denne reklamen passer godt for gruppen, den kan kanskje blir litt mørk og kjedelig men ellers er desinget kult. Kontrastene generelt ganske mørke i denne reklamen, men rundt det gylne snitt er kontrastene hvite og lyse. Kontrastene virker godt planlagt og er rolige, formgiver oppnår at vi ser bildene godt. Bildene viser da noen av produktene, og så til høyre et stort bilde av en mann som ser godt ut. De bildene av produktene er ganske saklige, mens mannen vekker mer følelser siden han har fint hår og ser godt ut. Vi som ungdommer vil gjerne se ut slik som han gjør. Bilde passer godt til formålet og målgruppen, siden det er av hårprodukter. Overskriftene har en kul skrifttype, mens undertekstene har vanlig liten skrift. Teksten er litt liten syntes jeg, men den passer godt for målgruppen. De har tatt med litt informasjon om produktene og hva de gjør hvis du bruker de. De bruker språklige virkemiddler som manipulator og manipulator. Teksten er lett og lese og det er ikke for mye tekst, men den vekker ikke så mye nyskjerrighet det er mer bildene som gjør det. Leseren får den informasjonen han trenger, og språkbruken passer til den målgruppen. Teksten og bildene utfyller hverandre godt og gjør slik at teksten kommer på sin rette plass. Designeren oppnår hennsikten sin med reklamen med at han formidler at det er slik du blir hvis du bruker disse produktene og det tror jeg treffer målgruppen ganske godt. Teksten og bildene forteller at denne tiden handler mer om utsenede enn før i tiden.

Hundvåg - Stavanger analyse.

• Her bruker de a - mål


• normal L


• ingen palatalisering eller apokope


• de bruker 1. person eg


• skarre R (mye av den yngre befolkningen)


• bløte konsonanter (p,t,k -b,d,g)


• hunnkjnnøsord i bestemt form er bygdå eller bygda


• pronomen flertall "me"


• de har sterke verd i presens som kjem'e og søv'e


• og de bruker ordet ikkje

Min dialekt "jærsk"!

Interju:
-Kæ æ navne ditt, å korr kjæme du ifrå?
-Æg hette Kine, å æg kjæme ifrå Varhaog
-Kæ lige du å jær på fritiå di?
-Æg lige gått å træna, vær mæ venna å slappa av mæ en film ellar noge
-Du he budd i oslo nogen år, he dette noge påvikning på dialektå di?
-Ja ann hadde jo dæ, i bjunnelsen brokte æg møje kjokke L så i "ball" å "bål". Men nå snakke æg varhaogs dialekt
-Takk fårr interjue

analyse av dialekten:
Vi bruker infinitivene i a - mål som å "eda" og "sova"
Vi bruker normal l som å "legga" og "leia"
Vi har ingen palatalisering eller apokope
Vi bruker 1. person "æg"
Å alle skarrer på R'en
Vi har bløte konsonanter(p,t,k - b,d,g)
Vi bruker også "ikkje"
Vi har hunnkjønnsordendinger på å som "bygdå"
I personlig pronomen flertall bruker vi "me"
Sterke verd som "kjæm'e og søv'e"

SMS!

Melding 1-Hei :) du lurte p en ting, du e vell 20 ? :p (jente)

- Årh, tenkte på polvare m 40 % ;) menmen ;)

Melding 2-Me reise frå meg kl. 19.15 i kveld hvis det er ok. Gratulera med dagen. (dame)

Det er to korte meldinger, der begge bruker dialekt(jærsk). Man kan se at fra den første meldingen som er fra ei jente er det brukt forkortelser som p(på), m(med) og e(er), mens fra damen er det en full setning. jenten bruker også smilyer, mens damen ikke gjør det. Jenta har hilsningsrituale med navn mens damen ikke skriver noe.

Meldingen fra damen er informativ og ekspressiv, og meldingen fra jenta er bare informativ. Jeg tror damen vil informere, samtidig som hun vil være ekspressiv å si gratulerer med dagen. Jenta er ute etter informasjon som hun trenger å vite.

Hijab i politiet.

kvinner som vil jobbe i politiet i Norge bør innrette seg etter norske lover. I Pakistan er det lov å velge om de vil bruke hijab eller ikke, så det er ikke en tvang der, å da trenger de heller i bruke det her i Norge.

Her i Norge har vi bestemt uniformer for lenge siden, og da trenger ikke de komme inn her å endre på det. Det er det samme som om vi skulle komt ned i Pakistan og spurt om vi kunne bruke skjørt for det var så varmt der, altså det går jo bare ikke.

Og hvis vi tilater muslimer å gå med hijab i politiet, vil andre religioner også forlange ting for deres fordeler, og hvorfor skal i det hele tatt muslimske kvinner bli politifolk når de ikke engang kan ta på menn og hvordan skal de da forsvare dette landet?

Forsker Njål Høstmælingen ved Senter for menneskerettigheter sier også:

"Det er ikke noen menneskerettighet å bære hijab i politiet, men hvis du tillater hijab vil andre religioner også ha et menneskerettslig krav på det"

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=547895.