I forholdt til den teksen vi leste av Nina Karin Monsen, og prisen hun fikk for å snakke om at hu ikke syntes homofile burde få kunstigbefruktning, syntes jeg passer veldig godt inn i det realistiske prosjektet. Grunnen til det er at hun er veldig realistisk om det hun sier, hun står frem og sier det hun mener, noe som er veldig moderne. Slik var det ikke før i tiden, da kunne du ikke si det du mente, men i det realistiske prosjektet kan man loksom mer si det en mener.
I forhold til å provesere mennesker for å bli hørt, så tror jeg ikke det absolutt alltid må være tilfellet. Jeg tror Monsen har provesert MANGE mennesker med sin uttale om homofile og lesbiske, men det er hennes syn og hennes mening om hvordan det skal være i en familie. Hun tregte kanskje ikke akkurat få en pris for det, men hun har absolutt rett til å si det hun mener uten at det skal være ment som noe provosjon mot andre.
fredag 8. mai 2009
torsdag 2. april 2009
Analyse av diktet "Du må ikke sove"
Tema i dette diktet er uvitenhet og redsel. Og det handler da om krig, om mennesker som blir stengt inne,om forferdelige hendelser og at det er Hitler sin skyld. Jeg tror budskapet han vil frem til er å advare om hva som han tror vil skje hvis Hitler tar helt over. Det er litt vanskelig å si siden diktet ble skrevet før 2. verdenskrig, men siden han nevner Hitler's ariske rase og mennesker som blir buret inne kan vi jo se for oss hva som kommer til å skje.
Det er også brukt en del metaforer som bare selve overskriften "Du må ikke sove". Det er ikke det han mener, han mener mer at vi må være på vekt og ikke vet hva som vil skje og det er derfor vi ikke må sove. Og bilder som ondskapens glør, da mener han ikke at ondskapen gløder men han binder til ild og kulde til ord for at vi skal få et bilde av hvor forferdelig det er.
Det er også personer i denne teksten, det er to av dem. Den ene er han som ligger i de trange cellene og den andre er stemmen i drømmen hans. Det er også en del rim i dette diktet som enderim
"Men den som ikke vil dø i en flokk,
får prøve alene, på bøddelens blokk"
Så har vi kryssrim (kiastisk rim)
"Og så skal han ut i en skur av stål
og henge igjen i en piggtrådvase
og råtne for Hitlers ariske rase!
Du vet det er menneskets mening og mål"
Så har vi par - rim
"Jeg roper i mørket - å, kunne du høre!
Det er en eneste ting å gjøre:
Verg deg, mens du har frie hender!
Frels dine barn! Europa brenner!"
Dette diktet inneholder en regelmessig rytme som gjør at det blir lett og huske den og lese den opp. Det finnes også gjenntakelser her som "Du må ikke sove, du må ikke sove", og diktet har 18 strofer til sammen. diktet er delt inn i tre deler, vi har en innledning som er første strofe og midtdelen var helt til strofe 15 og der begynner uttoningen.
Han har også brukt mye tegnsettning som komma, bindestreker ( - ), punktum, kolon og utropstegn.
Det er også brukt en del metaforer som bare selve overskriften "Du må ikke sove". Det er ikke det han mener, han mener mer at vi må være på vekt og ikke vet hva som vil skje og det er derfor vi ikke må sove. Og bilder som ondskapens glør, da mener han ikke at ondskapen gløder men han binder til ild og kulde til ord for at vi skal få et bilde av hvor forferdelig det er.
Det er også personer i denne teksten, det er to av dem. Den ene er han som ligger i de trange cellene og den andre er stemmen i drømmen hans. Det er også en del rim i dette diktet som enderim
"Men den som ikke vil dø i en flokk,
får prøve alene, på bøddelens blokk"
Så har vi kryssrim (kiastisk rim)
"Og så skal han ut i en skur av stål
og henge igjen i en piggtrådvase
og råtne for Hitlers ariske rase!
Du vet det er menneskets mening og mål"
Så har vi par - rim
"Jeg roper i mørket - å, kunne du høre!
Det er en eneste ting å gjøre:
Verg deg, mens du har frie hender!
Frels dine barn! Europa brenner!"
Dette diktet inneholder en regelmessig rytme som gjør at det blir lett og huske den og lese den opp. Det finnes også gjenntakelser her som "Du må ikke sove, du må ikke sove", og diktet har 18 strofer til sammen. diktet er delt inn i tre deler, vi har en innledning som er første strofe og midtdelen var helt til strofe 15 og der begynner uttoningen.
Han har også brukt mye tegnsettning som komma, bindestreker ( - ), punktum, kolon og utropstegn.
fredag 27. mars 2009
1. Pink- so what 5.august 2008 fra albumet ”fun house”.Målgruppen = ungdomSjanger = Pop/rockTeksten handler om:Handler om at hun har mistet kjæresten sin, og etter dette vil hun ut og rock rett og slett. Vise at hun er bedre enn han.
2. Innholdet i musikkvideoen:Det er en enhetlig handlingskurve der det har en start en hoveddel og en avslutning. Det er også en video som forteller en historie.Videoen handler om hun som har mistet kjæresten sin.
3. Teksten til sangen passer veldig godt inn med videoen og om vent.
4. Det er raske klipp god fargebruk, mest normal vinkel det blir også brukt totalbilde/oversiktsbilde er hun står på en scene og vi ser alt rundt. De bruker også nærblide og froskeperspektiv.
5. Pink er gal, vokalisten er som regel alltid i fokus. Rock miljø som henger godt sammen med det hun får frem i teksten.
6. Det spesielle med denne videoen er at det skjer noe hele tiden, viser ikke de samme bildene i lange perioder.
7. Kule musikk video pink får godt fram sin personlighet. Musikk videoen treffer godt den målgruppen det er lagt for.
torsdag 26. mars 2009
Hva har skjedd med Oslo språket?
det er tatt for seg en stor undersøkelse av Nota Oslo som har tatt for seg 166 personers talemåte. her er det gjort gode undersøkelser om at Oslospråket øst og vest er forskjellige, som for eksempel så er det mest a - endinger øst, men kommer også mye a -endinger vest. og at det er stor forskjell på eldre og unge mennesker, og at det kommer nye måter å bruke språket på som å legge trykk på første bokstav i banan. dette har vært fantaskisk for fremtiden, det har gjort slik at det kan brukes mye under kulturell og sosiologisk forskning i fremtidn, selv om det tok tid og krevde teknologi og mennekser til dette forsøket.
Vår nasjon?
Er det VÅR nasjon, eller bare et land?
Nasjoner et usynlig ord blir det sagt. Vi nordmenn tak kanskje nasjonen vår litt mer høytidelig enn vi kanskje burde. Vi må ikke være så tradisjonelle og la andre kulturer og relgioner ikke komme inn i vår nasjon. Det finnes veldig mange forskjellige folkegrupper ute i verden i dag om lag 5000 – 6000. Og vi her i Norge er redde for å miste det som er vårt hvis andre mennesker med andre bakgrunner og synspunkter kommer inn til vårt land. Vi her i Norge er også forskjellige må samme måte som alle andre, vi har kanskje ikke hatt så mye problemer med landegrensene våre, og det at vi alltid har vært Norge uansett om vi var under Danmark eller Sverige. Men vi er fortsatt forskjellige, bare tenk på allt de diskusjonene om språk vi har hatt. For eksempel nynork og bokmål, der er vi forskjellige og vi har forskjellige syn på hverandre om vi snakker anderledels. Hvis vi tenker på hvor forskjellige vi egentlig er, bør vi forstå at det å stenge nasjonen vår for andre ikke er noe poeng. Det er jo bare et land, og dessuten er jo Norge et fritt land, å da burde vel hvem som helt komme å bo her, ikke bare de vi godtar eller ikke godtar på grunn av identitet.
Nasjoner et usynlig ord blir det sagt. Vi nordmenn tak kanskje nasjonen vår litt mer høytidelig enn vi kanskje burde. Vi må ikke være så tradisjonelle og la andre kulturer og relgioner ikke komme inn i vår nasjon. Det finnes veldig mange forskjellige folkegrupper ute i verden i dag om lag 5000 – 6000. Og vi her i Norge er redde for å miste det som er vårt hvis andre mennesker med andre bakgrunner og synspunkter kommer inn til vårt land. Vi her i Norge er også forskjellige må samme måte som alle andre, vi har kanskje ikke hatt så mye problemer med landegrensene våre, og det at vi alltid har vært Norge uansett om vi var under Danmark eller Sverige. Men vi er fortsatt forskjellige, bare tenk på allt de diskusjonene om språk vi har hatt. For eksempel nynork og bokmål, der er vi forskjellige og vi har forskjellige syn på hverandre om vi snakker anderledels. Hvis vi tenker på hvor forskjellige vi egentlig er, bør vi forstå at det å stenge nasjonen vår for andre ikke er noe poeng. Det er jo bare et land, og dessuten er jo Norge et fritt land, å da burde vel hvem som helt komme å bo her, ikke bare de vi godtar eller ikke godtar på grunn av identitet.
tirsdag 24. mars 2009
Donald Duck
Analyse av tegneserien Donald Duck:Her er det brukt bereddeformat slik at vi skal se mer en bare personene, men også landskapet og bakgrunnen rundt figurene. Det blir også brukt snakke bobbler som formiddler det figurene sier mellom hverandre, dette er veldig dagligdags måte å snakke på. Det er også brukt totalbilde i denne serien, og alt foregår i normalperspektiv her. Vi ser også hele serien akkurat som om det er vi som står og ser på dem, da er vi i forgrunnen siden vi ser på den forfra. Det pleier å bli brukt mye visuelle overdrivelser i Donald seriene, men her er det ikke så mye, mest bare at du ser det røyker utfra Donald’s kjemi sett.
Det finnes da mange forskjellige Donald Duck serier, og dette er da en humor tegneserie. Handlingen her går mye ut på Donald og hans liv og mange utfordringer som han må mestre i hverdagen. Donald som person er veldig utolmodig og blir for sint, men Ole, Dole og Doffen er nevøene hans. Disse personene følger vi gjenno flere serier så de er ikke tilfeldig valgt ut. Forholdet mellom tegninger og tekst er veldig bra her. Dette er fordi de snakker med gode setninger slik at man skjønner hva de gjør eller skal gjøre.
DER HIMMEL UBER B
ERLIN:
Denne ble laget i 1987, og dette er den første plakaten og er på tysk. Formålet med denne er jo at den skal se interessant ut, slik at folk vil se denne filmen.
Øverst står det hvem som er med filmen, og så kommer det ett bilde. Under bilde kommer tittelen som er stor. Bildene er i symetrisk balanse og det gylne snittet er mannen på bilde. Helheten av bilde gir en rolig, litt kjedelig inntrykk på meg, men teksten er ganske ryddig.
Kontrastene er ganske mørke, eller kjedelige. Det eneste man egentlig legger merke til er tittelen på filmen, den har en litt knall blåfarge i seg som en legger veldig godt merke til. Men formgiveren oppnår at det ser ut som en dramafilm, eller hvertfall en veldig trist film.
Bilde viser en mann som det ser ut som står oppå en bygning og ser nedover på en by. Bilde skaper en dyster stemning.
Teksten er godt lesbar. Den informerer oss om hvilke skuespillere som er med og hva filmen heter, men det er mest fokusert på tittelen på selve filmen. Teksten er skrevet på tysk, men jeg føler ikke helt at den vekker noe nyskjerrighet.
Selve helheten i dette er ganske kjedelig, jeg føler ikke den treffer målgruppen som kan være ungdom. Jeg føler heller ikke teksten og bilde har noen spesiell sammenheng.
ERLIN:Denne ble laget i 1987, og dette er den første plakaten og er på tysk. Formålet med denne er jo at den skal se interessant ut, slik at folk vil se denne filmen.
Øverst står det hvem som er med filmen, og så kommer det ett bilde. Under bilde kommer tittelen som er stor. Bildene er i symetrisk balanse og det gylne snittet er mannen på bilde. Helheten av bilde gir en rolig, litt kjedelig inntrykk på meg, men teksten er ganske ryddig.
Kontrastene er ganske mørke, eller kjedelige. Det eneste man egentlig legger merke til er tittelen på filmen, den har en litt knall blåfarge i seg som en legger veldig godt merke til. Men formgiveren oppnår at det ser ut som en dramafilm, eller hvertfall en veldig trist film.
Bilde viser en mann som det ser ut som står oppå en bygning og ser nedover på en by. Bilde skaper en dyster stemning.
Teksten er godt lesbar. Den informerer oss om hvilke skuespillere som er med og hva filmen heter, men det er mest fokusert på tittelen på selve filmen. Teksten er skrevet på tysk, men jeg føler ikke helt at den vekker noe nyskjerrighet.
Selve helheten i dette er ganske kjedelig, jeg føler ikke den treffer målgruppen som kan være ungdom. Jeg føler heller ikke teksten og bilde har noen spesiell sammenheng.
WINGS OG DESIRE: 
Dette er da tittelen filmen fikk på engelsk i 1987. Formålet her er også å vekke oppmerksomhet slik at folk kommer for å se filmen. Den er også informativ på samme måte som den tyske versjonen.
Her er på en måte alt ett stort bilde med tekst av tittelen nederst på siden. De er symmertirske og det gylne snittet er her damen. Dette gir da et spennende men litt rolig inntrykk, det er mye mer bevegelse og liv i denne plakaten enn den tyske. Teksten her er også ryddig, og jeg tror det er en drama film for jenter og kvinner, så da passer dette inntrykket formålet forholdt til den andre.
Kontrastene i bakgrunnen er mørske, men selve kvinnen er i lyse farger og gir oss ett litt mer spennende bilde. Her virker kontrastbruken godt planlagt og formgiveren oppnår en litt mer spennende plakat enn den tyske.
Bilde viser en kvinne og svakt rundt henne kan du se noe som likner på vinger. Bilde skaper en spennende stemning og det viser ett sakling inntrykk av hva tittelen står for. Og jeg syntes bildet passer godt inn her.
Det er lite tekst, men den er lesbar og skriftvalget passer utrolig godt til målgruppe og bildet. Den eneste teksten som er med er at den informerer om at filmen har vunnet forskjellige priser og selve tittelen på filmen. Det er lett å lese og passelige deler. Her klarer overskriften vekke mer nyskjerrighet enn i den tyske.
Her utfyller teksten og bildet hverandre, og jeg tror forfatteren og deseineren oppnår henikten sin og vekker nyskjerrighet hos seerne.
Dette er da tittelen filmen fikk på engelsk i 1987. Formålet her er også å vekke oppmerksomhet slik at folk kommer for å se filmen. Den er også informativ på samme måte som den tyske versjonen.
Her er på en måte alt ett stort bilde med tekst av tittelen nederst på siden. De er symmertirske og det gylne snittet er her damen. Dette gir da et spennende men litt rolig inntrykk, det er mye mer bevegelse og liv i denne plakaten enn den tyske. Teksten her er også ryddig, og jeg tror det er en drama film for jenter og kvinner, så da passer dette inntrykket formålet forholdt til den andre.
Kontrastene i bakgrunnen er mørske, men selve kvinnen er i lyse farger og gir oss ett litt mer spennende bilde. Her virker kontrastbruken godt planlagt og formgiveren oppnår en litt mer spennende plakat enn den tyske.
Bilde viser en kvinne og svakt rundt henne kan du se noe som likner på vinger. Bilde skaper en spennende stemning og det viser ett sakling inntrykk av hva tittelen står for. Og jeg syntes bildet passer godt inn her.
Det er lite tekst, men den er lesbar og skriftvalget passer utrolig godt til målgruppe og bildet. Den eneste teksten som er med er at den informerer om at filmen har vunnet forskjellige priser og selve tittelen på filmen. Det er lett å lese og passelige deler. Her klarer overskriften vekke mer nyskjerrighet enn i den tyske.
Her utfyller teksten og bildet hverandre, og jeg tror forfatteren og deseineren oppnår henikten sin og vekker nyskjerrighet hos seerne.
CITY OF ANGELS: 
Denne var en remake og kom ut ti år senere i 1998. Jeg tror nok formålet er det samme som de andre filmene. Teksten er informativ, den informerer oss om skuespillere og tittel på filmen. Jeg tror nok formålet fortsatt er jenter og kvinner.
Bildet er symmetrisk og det er på en måte hele bakgrunnen, teksten er plassert over med navner øvertst og tittel nederst. Det gir ett rolig inntrykk men ryddig tekst. Og den ser godt ut til målgruppen også.
Det er mørke og lyse kontraser her også, men mørk bakgrunn og nedredel, mens personene er vist med litt mer lys. Kontrastene skaper ett rolig inntrykk og de virker godt planlagt. Formgiveren får det til å se spennende ut, men ikke så bra som den andre engelske versjonen.
Bildet viser da to mennesker som holder om hverandre, og masse mennesker som står under dem. Plakaten vekker følelser for den ser spennende og rørende ut, og det passer bra til gruppa.
Teksten er god og lesbar og passer godt til filmen. Det er informasjon om skuespillere og tittel, men det er mest fokus på tittelen, det er lett å lese og den vekker nyskjerrighet.
Teksten og bildet utfyller hverandre og den er bra laget til formålet.
Denne var en remake og kom ut ti år senere i 1998. Jeg tror nok formålet er det samme som de andre filmene. Teksten er informativ, den informerer oss om skuespillere og tittel på filmen. Jeg tror nok formålet fortsatt er jenter og kvinner.
Bildet er symmetrisk og det er på en måte hele bakgrunnen, teksten er plassert over med navner øvertst og tittel nederst. Det gir ett rolig inntrykk men ryddig tekst. Og den ser godt ut til målgruppen også.
Det er mørke og lyse kontraser her også, men mørk bakgrunn og nedredel, mens personene er vist med litt mer lys. Kontrastene skaper ett rolig inntrykk og de virker godt planlagt. Formgiveren får det til å se spennende ut, men ikke så bra som den andre engelske versjonen.
Bildet viser da to mennesker som holder om hverandre, og masse mennesker som står under dem. Plakaten vekker følelser for den ser spennende og rørende ut, og det passer bra til gruppa.
Teksten er god og lesbar og passer godt til filmen. Det er informasjon om skuespillere og tittel, men det er mest fokus på tittelen, det er lett å lese og den vekker nyskjerrighet.
Teksten og bildet utfyller hverandre og den er bra laget til formålet.
torsdag 19. mars 2009
Analysere reklame - Bed Head!
Denne teksten er av teksttype reklame. Teksten handler om hårprodukter og reklameteksten er laget av Elisabeth Dybing. Formålet med denne teksten er at den skal virke fristende slik at folk kjøper disse produktene, fordi de vil være slik som han på bildet for eksempel. Teksten er ganske informativ siden den informerer oss om hva produktene gjør med håret vårt, men samtidig vil jeg si at den er litt ekspressiv for det vekker litt følelser av å lese dette, for du vil gjerne se slik ut. Målgruppen for disse produktene er nok unge mennesker, både gutter og jenter. Jeg kan si både gutter og jenter fordi woks bruker flest gutter og balsam flest jenter. Senderen er Bed Head, og de er et firma som lager hårprodukter. Selve reklamen er på en måte delt opp i to sider, og på første side er det bilde av tre produkter sammen med en liten tekst ved siden av hvert bilde som beskriver produktet. På den andre siden er det et stort bilde av en mann med silet hår. Dette bilde vil jeg si er symmetrisk, det vil si at at det er faste linjer i bilde som skaper en helhet, som at man ser bildene står slik at to skaper midten og så et bilde i hver ende, og at teksten følger bilde. For å finne det gylne snittet så kan vi måle bildet, både lengde og bredde og så dele det med 1,6 på begge sider så kan man finne det gylne snittet. I dette bilde vil det da være mannen. Av å se på reklamen får jeg et rolig og ryddig intrykk. Jeg syntes denne reklamen passer godt for gruppen, den kan kanskje blir litt mørk og kjedelig men ellers er desinget kult. Kontrastene generelt ganske mørke i denne reklamen, men rundt det gylne snitt er kontrastene hvite og lyse. Kontrastene virker godt planlagt og er rolige, formgiver oppnår at vi ser bildene godt. Bildene viser da noen av produktene, og så til høyre et stort bilde av en mann som ser godt ut. De bildene av produktene er ganske saklige, mens mannen vekker mer følelser siden han har fint hår og ser godt ut. Vi som ungdommer vil gjerne se ut slik som han gjør. Bilde passer godt til formålet og målgruppen, siden det er av hårprodukter. Overskriftene har en kul skrifttype, mens undertekstene har vanlig liten skrift. Teksten er litt liten syntes jeg, men den passer godt for målgruppen. De har tatt med litt informasjon om produktene og hva de gjør hvis du bruker de. De bruker språklige virkemiddler som manipulator og manipulator. Teksten er lett og lese og det er ikke for mye tekst, men den vekker ikke så mye nyskjerrighet det er mer bildene som gjør det. Leseren får den informasjonen han trenger, og språkbruken passer til den målgruppen. Teksten og bildene utfyller hverandre godt og gjør slik at teksten kommer på sin rette plass. Designeren oppnår hennsikten sin med reklamen med at han formidler at det er slik du blir hvis du bruker disse produktene og det tror jeg treffer målgruppen ganske godt. Teksten og bildene forteller at denne tiden handler mer om utsenede enn før i tiden.
fredag 13. mars 2009
Hundvåg - Stavanger analyse.
- Her bruker de a - mål
- normal L
- ingen palatalisering eller apokope
- de bruker 1. person eg
- skarre R (mye av den yngre befolkningen)
- bløte konsonanter (p,t,k -b,d,g)
- hunnkjnnøsord i bestemt form er bygdå eller bygda
- pronomen flertall "me"
- de har sterke verd i presens som kjem'e og søv'e
- og de bruker ordet ikkje
Min dialekt "jærsk"!
Interju:
-Kæ æ navne ditt, å korr kjæme du ifrå?
-Æg hette Kine, å æg kjæme ifrå Varhaog
-Kæ lige du å jær på fritiå di?
-Æg lige gått å træna, vær mæ venna å slappa av mæ en film ellar noge
-Du he budd i oslo nogen år, he dette noge påvikning på dialektå di?
-Ja ann hadde jo dæ, i bjunnelsen brokte æg møje kjokke L så i "ball" å "bål". Men nå snakke æg varhaogs dialekt
-Takk fårr interjue
analyse av dialekten:
Vi bruker infinitivene i a - mål som å "eda" og "sova"
Vi bruker normal l som å "legga" og "leia"
Vi har ingen palatalisering eller apokope
Vi bruker 1. person "æg"
Å alle skarrer på R'en
Vi har bløte konsonanter(p,t,k - b,d,g)
Vi bruker også "ikkje"
Vi har hunnkjønnsordendinger på å som "bygdå"
I personlig pronomen flertall bruker vi "me"
Sterke verd som "kjæm'e og søv'e"
-Kæ æ navne ditt, å korr kjæme du ifrå?
-Æg hette Kine, å æg kjæme ifrå Varhaog
-Kæ lige du å jær på fritiå di?
-Æg lige gått å træna, vær mæ venna å slappa av mæ en film ellar noge
-Du he budd i oslo nogen år, he dette noge påvikning på dialektå di?
-Ja ann hadde jo dæ, i bjunnelsen brokte æg møje kjokke L så i "ball" å "bål". Men nå snakke æg varhaogs dialekt
-Takk fårr interjue
analyse av dialekten:
Vi bruker infinitivene i a - mål som å "eda" og "sova"
Vi bruker normal l som å "legga" og "leia"
Vi har ingen palatalisering eller apokope
Vi bruker 1. person "æg"
Å alle skarrer på R'en
Vi har bløte konsonanter(p,t,k - b,d,g)
Vi bruker også "ikkje"
Vi har hunnkjønnsordendinger på å som "bygdå"
I personlig pronomen flertall bruker vi "me"
Sterke verd som "kjæm'e og søv'e"
fredag 6. mars 2009
SMS!
Melding 1-Hei :) du lurte p en ting, du e vell 20 ? :p (jente)
- Årh, tenkte på polvare m 40 % ;) menmen ;)
Melding 2-Me reise frå meg kl. 19.15 i kveld hvis det er ok. Gratulera med dagen. (dame)
Det er to korte meldinger, der begge bruker dialekt(jærsk). Man kan se at fra den første meldingen som er fra ei jente er det brukt forkortelser som p(på), m(med) og e(er), mens fra damen er det en full setning. jenten bruker også smilyer, mens damen ikke gjør det. Jenta har hilsningsrituale med navn mens damen ikke skriver noe.
Meldingen fra damen er informativ og ekspressiv, og meldingen fra jenta er bare informativ. Jeg tror damen vil informere, samtidig som hun vil være ekspressiv å si gratulerer med dagen. Jenta er ute etter informasjon som hun trenger å vite.
onsdag 4. mars 2009
Hijab i politiet.
kvinner som vil jobbe i politiet i Norge bør innrette seg etter norske lover. I Pakistan er det lov å velge om de vil bruke hijab eller ikke, så det er ikke en tvang der, å da trenger de heller i bruke det her i Norge.
Her i Norge har vi bestemt uniformer for lenge siden, og da trenger ikke de komme inn her å endre på det. Det er det samme som om vi skulle komt ned i Pakistan og spurt om vi kunne bruke skjørt for det var så varmt der, altså det går jo bare ikke.
Og hvis vi tilater muslimer å gå med hijab i politiet, vil andre religioner også forlange ting for deres fordeler, og hvorfor skal i det hele tatt muslimske kvinner bli politifolk når de ikke engang kan ta på menn og hvordan skal de da forsvare dette landet?
Forsker Njål Høstmælingen ved Senter for menneskerettigheter sier også:
"Det er ikke noen menneskerettighet å bære hijab i politiet, men hvis du tillater hijab vil andre religioner også ha et menneskerettslig krav på det"
torsdag 19. februar 2009
KILDELISTE!
kilder på nett:
her er alle kildene jeg brukte til fordypningsoppgaven min.
http://no.wikipedia.org/wiki/Jane_Austen 2009-02-05
Tittel : jane austen
http://www1.vg.no/film/film.php?id=8703 2009-02-05
Tittel: Den unge Jane Austen
http://www.pasienthandboka.no/default.asp?mode=document&documentid=1119 2009-02-05
Tittel: addisons sykdom
http://no.wikipedia.org/wiki/Dramafilm 2009-02-05
Tittel: Dramafilm
http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/gunnasekarlsen/Drama.htmettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/gunnasekarlsen/Drama.htm 2009-02-05
Tittel: Drama
http://www.nfi.no/barnunge/skolefilmutvalget/filmanalyse.html 2009-02-05
Tittel: Å analysere film av Knut Terum
http://fag.utdanning.no/norsk/laerestoff_norsk/sammensatte_tekster/spillefilm/hollywoodmodellen 2009-02-05
Tittel: Hollywood – modellennorsk/sa
http://www.filmanmeldelser.net/centertain/show?id=163/anmeldelse+av+dvd+-+pride+and+prejudice 2009-02-08
Tittel: Filmandmeldelser.net
http://images.google.dk/imgres?imgurl=http://www.haderslev-katedralskole.dk/kf/berettermodel.gif&imgrefurl=http://
www.haderslev-katedralskole.dk/kf/Berettermodel.htm&usg=__i1plHwlT_0KM7Ov7c_JQL06a6bI=&h=400&w=458&sz
=8&hl=da&start=1&um=1&tbnid=2XIZAtBf_CPtDM:&tbnh=112&tbnw=128&prev=/images%3Fq%3Dberettermodellen%
26um%3D1%26hl%3Dda 2009-02-08
Tittel: Berettermodellen
http://www1.vg.no/film/film.php?id=9179 2009-02-12
Tittel: Sense and sensibility
http://www.imdb.com/title/tt0847150/ 2009-02-12
Tittel: ”Sense and sensibility”
http://en.wikipedia.org/wiki/Jane_Austen 2009-02-12
Tittel: Jane Austen
http://no.wikipedia.org/wiki/Feminisme 2009-02-17 Tittel: Feminismen
kilder på bilder:
http://www.haderslev-katedralskole.dk/kf/berettermodel.gif 2009-02-08
Tittel: Berettermodellen
http://www.winterthur.org/images/exhibition/obj09_Anne_Chancellor_Pride_and_Prejudice.jpg 2009-02-08
http://thedigitalmachine.com/images/blog/movies/pride_and_prejudice.jpg 2009-02-08
http://www.peakdistrict-guide.co.uk/colin_firth.jpg 2009-02-08
http://www.peakdistrict-guide.co.uk/jennifer_ehle.jpg 2009-02-08
http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/13/Drama-icon.svg/480px-Drama-icon.svg.png 2009-02-08
http://chessaleeinlondon.files.wordpress.com/2008/08/jane-austen.jpg 2009-02-08
http://www-tc.pbs.org/wgbh/masterpiece/senseandsensibility/images/char_lg_marianne.jpg 2009-02-12
http://farm3.static.flickr.com/2134/2054959213_7af8b6f1fa.jpg?v=0 2009-02-12
http://www.tvscoop.tv/senseandsens.jpg 2009-02-12
http://en.wikipedia.org/wiki/File:SenseAndSensibilityTitlePage.jpg 2009-02-17
http://en.wikipedia.org/wiki/File:PrideAndPrejudiceTitlePage.jpg 2009-02-17
http://en.wikipedia.org/wiki/File:Mansfield_Park.jpg 2009-02-17
http://en.wikipedia.org/wiki/File:EmmaTitlePage.jpg 2009-02-17
http://en.wikipedia.org/wiki/File:Northanger_Abbey_and_Persuasion.jpg 2009-02-17
http://www.abc.net.au/reslib/200704/r138654_473943.jpg 2009-02-17
Kilder på bøker:
Andersen Øyvind, Holen Ingvild, Kimstad Åse Lill, Larsen Liestøl Unn og Wergwland Sigrun(2002)Signatur 3 - studiobok, Det norske forlaget.
Kilder på film:
The Jane Austen collection, film om: Pride and prejudice og sense and sensibility 2009-02-08
her er alle kildene jeg brukte til fordypningsoppgaven min.
http://no.wikipedia.org/wiki/Jane_Austen 2009-02-05
Tittel : jane austen
http://www1.vg.no/film/film.php?id=8703 2009-02-05
Tittel: Den unge Jane Austen
http://www.pasienthandboka.no/default.asp?mode=document&documentid=1119 2009-02-05
Tittel: addisons sykdom
http://no.wikipedia.org/wiki/Dramafilm 2009-02-05
Tittel: Dramafilm
http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/gunnasekarlsen/Drama.htmettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/gunnasekarlsen/Drama.htm 2009-02-05
Tittel: Drama
http://www.nfi.no/barnunge/skolefilmutvalget/filmanalyse.html 2009-02-05
Tittel: Å analysere film av Knut Terum
http://fag.utdanning.no/norsk/laerestoff_norsk/sammensatte_tekster/spillefilm/hollywoodmodellen 2009-02-05
Tittel: Hollywood – modellennorsk/sa
http://www.filmanmeldelser.net/centertain/show?id=163/anmeldelse+av+dvd+-+pride+and+prejudice 2009-02-08
Tittel: Filmandmeldelser.net
http://images.google.dk/imgres?imgurl=http://www.haderslev-katedralskole.dk/kf/berettermodel.gif&imgrefurl=http://
www.haderslev-katedralskole.dk/kf/Berettermodel.htm&usg=__i1plHwlT_0KM7Ov7c_JQL06a6bI=&h=400&w=458&sz
=8&hl=da&start=1&um=1&tbnid=2XIZAtBf_CPtDM:&tbnh=112&tbnw=128&prev=/images%3Fq%3Dberettermodellen%
26um%3D1%26hl%3Dda 2009-02-08
Tittel: Berettermodellen
http://www1.vg.no/film/film.php?id=9179 2009-02-12
Tittel: Sense and sensibility
http://www.imdb.com/title/tt0847150/ 2009-02-12
Tittel: ”Sense and sensibility”
http://en.wikipedia.org/wiki/Jane_Austen 2009-02-12
Tittel: Jane Austen
http://no.wikipedia.org/wiki/Feminisme 2009-02-17 Tittel: Feminismen
kilder på bilder:
http://www.haderslev-katedralskole.dk/kf/berettermodel.gif 2009-02-08
Tittel: Berettermodellen
http://www.winterthur.org/images/exhibition/obj09_Anne_Chancellor_Pride_and_Prejudice.jpg 2009-02-08
http://thedigitalmachine.com/images/blog/movies/pride_and_prejudice.jpg 2009-02-08
http://www.peakdistrict-guide.co.uk/colin_firth.jpg 2009-02-08
http://www.peakdistrict-guide.co.uk/jennifer_ehle.jpg 2009-02-08
http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/13/Drama-icon.svg/480px-Drama-icon.svg.png 2009-02-08
http://chessaleeinlondon.files.wordpress.com/2008/08/jane-austen.jpg 2009-02-08
http://www-tc.pbs.org/wgbh/masterpiece/senseandsensibility/images/char_lg_marianne.jpg 2009-02-12
http://farm3.static.flickr.com/2134/2054959213_7af8b6f1fa.jpg?v=0 2009-02-12
http://www.tvscoop.tv/senseandsens.jpg 2009-02-12
http://en.wikipedia.org/wiki/File:SenseAndSensibilityTitlePage.jpg 2009-02-17
http://en.wikipedia.org/wiki/File:PrideAndPrejudiceTitlePage.jpg 2009-02-17
http://en.wikipedia.org/wiki/File:Mansfield_Park.jpg 2009-02-17
http://en.wikipedia.org/wiki/File:EmmaTitlePage.jpg 2009-02-17
http://en.wikipedia.org/wiki/File:Northanger_Abbey_and_Persuasion.jpg 2009-02-17
http://www.abc.net.au/reslib/200704/r138654_473943.jpg 2009-02-17
Kilder på bøker:
Andersen Øyvind, Holen Ingvild, Kimstad Åse Lill, Larsen Liestøl Unn og Wergwland Sigrun(2002)Signatur 3 - studiobok, Det norske forlaget.
Kilder på film:
The Jane Austen collection, film om: Pride and prejudice og sense and sensibility 2009-02-08
onsdag 18. februar 2009
ferdiiiiiiiig!!!!!
Snart er det over:)
I går og i dag har jeg jobbet litt til med særevne, gjort den siste finpussen. oppsettet mitt ser når slik ut:
I går og i dag har jeg jobbet litt til med særevne, gjort den siste finpussen. oppsettet mitt ser når slik ut:
- presentere
- jane austen
- romanene hennes
- drama
- om stolthet og fordom
- hovedpersonene
- fortelle om filmen i berettmodellen
- om fornuft og følelse
- hovedpersonene
- fortelle om filmen i berettmodellen
- virkemidler ( hvis tid vise ett klipp fra fornuft og følelse)
- budskapet med filmen
- løsning på problemstillingen min
- kilder
ellers mangler jeg å ta tiden på den, og bare øve, øve og øve mer slik at jeg kan snakke bra utifra dette i morgen. Jeg er ganske nervørs, for er ikke en ekspert i å fremføre forran andre elever :) Men jeg må jo bare lære meg det. Håper det går bra og at jeg har fått dette godt nok til, jeg føler hvertfall at jeg har lært kjempe masse av å jobbe på denne måten.
mandag 16. februar 2009
snart fremføring!!!
jeg har vært syk i helgen, så har ikke fått gjort noe særlig, men tenkte på det med dramantikken, og det er disse orginalene du mener jeg skal ha med?
mandag 9. februar 2009
søndag 8. februar 2009
Fordypningsoppgaven......
i dag har jeg skrevet en del å begynt på powerpointen, jeg har nå skrevet om Jane Austen, sjangeren drama, å analysert stolthet og fordom med å skrive om den, hovedpersonene, berettmodellen har jeg brukt på begge filmene, og så har jeg skrevet om virkemidler, så gjennstår det å analysere eller skrive om fornuft og følelser og skrive om budskapet og løsningen på problemstilling min som er endret igjen :) he he. nå er den: Hvordan viser Jane Austen den kvinnelige roller i filmene, i forhold til tid og tradisjon? den tror jeg er litt bedre.
torsdag 5. februar 2009
Fordypningsoppgaven
I dag har jeg begynt å skrive. Jeg har startet å skrive om Jane Austen og sjangeren drama og film drama. Ellers tenkte jeg å se filmene å analysere dem i løpet av helga. Jeg tror det går fremover nå, for hat funnet ut at problemet mitt skal være: hva er likhetene og forskjellene i forholdene mellom menneskene i seriene?
tirsdag 3. februar 2009
endelig en start!
I dag har jeg påbegynt fordypningsoppgaven min. Jeg har da bestemt meg for at tema mitt skal være å samenlikne BBC - seriene Stolthet og fordom og Fornuft og følelser av forfatteren Jane Austen(ikke hun som har laget filmene da). Jeg har enda ikke helt sjønt hva jeg skal gjøre, eller hvor jeg skal begynne, så til nå er problemstillingen min bare hva er likhetene og hva er ulikhetene i disse seriene. For jeg vet det er en hel masse likheter. Jeg har også satt opp en plan for hvordan jeg kanskje kan begynne:
- fortelle om forfatteren
- fortelle om sjangeren
- tidsepoken
- filmanalyse 1
- filmanalyse 2
- se likhetene
- se ulikehtene
- konklusjon (hvis man skal bruke det da)
Jeg har også jobbet med å finne stoff til filmanalysene jeg bruke, ikke har jeg har funnet noe spesielt, så om noen har noen gode lenker tar jeg gjerne imot råd.
søndag 25. januar 2009
Tatt av kvinnen
Sammenlikning av boka og filmen!
I boka så er innledningen ganske lik filmen, bare at filmen er litt kortere versjon av det som skjer i boka. I boka står det at hun begynner å komme oftere og hun pratet alltid, alltid om hvor gald hun var i stillhet. Det samme skjer i filmen, bare at det vises mer harmoni før hun kommer, men med en gang Marianne komme inn døra stopper denne harmonien. Så var det den kvelden hun snakket om faren og barndommen sin den er ikke helt vist som en ny kveld i filmen, men det er den i boka. Og det han sier da er at hun burde kontakte faren sin og ordne opp med han. Noe som også er likt i boka og filmen. Men i boka hører vi også om at faren ringer å blir sur på han for at Marianne har vært der og kjeftet. I boka står det også at Marianne begynte
å ta med ting til han. Og de gikk på kino sammen, han syntes at filmen var forferdelig slutt og gråt for at mannen deres hadde hoppet ned fra et fjell, mens hun syntes det var en lykkelig film for at han hadde hoppet ut og så fått vinger og fløyet opp for å takke menneskene for livet, noe som gjenspeiler seg i fil og bok.
I boka så er innledningen ganske lik filmen, bare at filmen er litt kortere versjon av det som skjer i boka. I boka står det at hun begynner å komme oftere og hun pratet alltid, alltid om hvor gald hun var i stillhet. Det samme skjer i filmen, bare at det vises mer harmoni før hun kommer, men med en gang Marianne komme inn døra stopper denne harmonien. Så var det den kvelden hun snakket om faren og barndommen sin den er ikke helt vist som en ny kveld i filmen, men det er den i boka. Og det han sier da er at hun burde kontakte faren sin og ordne opp med han. Noe som også er likt i boka og filmen. Men i boka hører vi også om at faren ringer å blir sur på han for at Marianne har vært der og kjeftet. I boka står det også at Marianne begynte
å ta med ting til han. Og de gikk på kino sammen, han syntes at filmen var forferdelig slutt og gråt for at mannen deres hadde hoppet ned fra et fjell, mens hun syntes det var en lykkelig film for at han hadde hoppet ut og så fått vinger og fløyet opp for å takke menneskene for livet, noe som gjenspeiler seg i fil og bok.Sammendrag
Sammendrag av eksempelanalyse av Tatt av kvinnen.
Erlend Loe debuterte i 1993 med romanen tatt av kvinnen. Dette er en analyse av forholdene mellom boka og filmens hovedpersoner. Filmen ligge tett opp til boka, men den tilfører likevel historien noe nytt.
Romanens handling og personer:
Tatt av kvinnen handler om en usikker ung mann som er i ferd med å tre inn i voksenlivet. Romanen handler også om son kompliserte kjærligheten. Han møter Marianne som overmanner han og opplever at han har to valg da; bli tatt av kvinnen eller støte henne bort. Og han utvikler seg gjennom filmen fra å være godtroende og naiv til handlekraftig og selvsikker.
Filmenes handlinger og personer:
Mye av bokas tekst, stil og stemning er med i filmen. Filmen konsentrer seg om hovedpersonenes samliv. Og vi møter bare noen få venner. Anslaget ligger veldig opp til bokas innledning.
Rolletildeling:
Hovedpersonen spiller bra og er svært lik Erlend Loes hovedperson, en tøffelhelt men ikke helt uten mulighet til å forandre seg. Marianne er mer overdrevet i filmen, skravler mer og provoserer mer bokas Marianne.
Miljø:
Miljøskildringer kan gi oss mye informasjon om hvordan vi kan forstå personene. Som at når Marianne flytter inn tar kun med seg en knall gul kommode som beskriver hennes livlige personlighet, mens leiligheten hans er av mørke og ikke noe særlig livlige farge.
Rekvisitter:
I filmen er rekvisittene tydelige og følger oss gjennom filmen. Svømmebrillene som Marianne tenner p og som han bruker når han tar sine berømte svømmeturer. Den gule kommoden som skriker og et bilde han finner i Frankerriket som han mener beskriver han(en strekmann med en hov som prøver å fange noe alt for stort med noe alt for lite).
Språket:
I filmen er det brukt mye voice – over for å fremstille fortellingen fra romanen.
Erlend Loe debuterte i 1993 med romanen tatt av kvinnen. Dette er en analyse av forholdene mellom boka og filmens hovedpersoner. Filmen ligge tett opp til boka, men den tilfører likevel historien noe nytt.
Romanens handling og personer:
Tatt av kvinnen handler om en usikker ung mann som er i ferd med å tre inn i voksenlivet. Romanen handler også om son kompliserte kjærligheten. Han møter Marianne som overmanner han og opplever at han har to valg da; bli tatt av kvinnen eller støte henne bort. Og han utvikler seg gjennom filmen fra å være godtroende og naiv til handlekraftig og selvsikker.
Filmenes handlinger og personer:
Mye av bokas tekst, stil og stemning er med i filmen. Filmen konsentrer seg om hovedpersonenes samliv. Og vi møter bare noen få venner. Anslaget ligger veldig opp til bokas innledning.
Rolletildeling:
Hovedpersonen spiller bra og er svært lik Erlend Loes hovedperson, en tøffelhelt men ikke helt uten mulighet til å forandre seg. Marianne er mer overdrevet i filmen, skravler mer og provoserer mer bokas Marianne.
Miljø:
Miljøskildringer kan gi oss mye informasjon om hvordan vi kan forstå personene. Som at når Marianne flytter inn tar kun med seg en knall gul kommode som beskriver hennes livlige personlighet, mens leiligheten hans er av mørke og ikke noe særlig livlige farge.
Rekvisitter:
I filmen er rekvisittene tydelige og følger oss gjennom filmen. Svømmebrillene som Marianne tenner p og som han bruker når han tar sine berømte svømmeturer. Den gule kommoden som skriker og et bilde han finner i Frankerriket som han mener beskriver han(en strekmann med en hov som prøver å fange noe alt for stort med noe alt for lite).
Språket:
I filmen er det brukt mye voice – over for å fremstille fortellingen fra romanen.
onsdag 21. januar 2009
Eksempel på særevne!!
Eksempler til særevne:
- sammenlikne BBC seriene "stolthet og fordeom" og "fornuft og følelser" av forfatteren Jane Austin. skrive om miljø, tid, forfatter, sjanger, paralellesammenlikninger, paersonkarekterisikk osv.
- sammenlikne BBC serien stolthet og fordom med en film som viser litt mer livsstilen vi har i dag. tid, miljø, levemåte, måten å se tingene på, historie, økonomi osv.
- sammenlikne BBC serien stolthet og fordom med den nyere film utgaven.
torsdag 15. januar 2009
Nettsted og analyse av 3 blogger!
Nettsted!
· Hvem er produsent?
Produsenten av denne siden er Aller gruppen AS, de har publisert siden.
· Hvem eier?
Redaktøren av SEHER.no er Erik A. Nordland. Siden er mest kjent som se og hør.
· Hva er formålet?
Formålet med denne siden er og lese sladder så er det også en godt tv guide. Slipper og kjøpe bladet, kan lese det på nette. Tjene penger
· Hva kjennetegner?
Mye reklame, siden er fyll av bilder og tekst. Kanskje litt jente side
· Hvordan brukes det?
Man går inn på det som interesserer, brukast til og lese om andre kanskje spesielt kjendisar. Du kan også søke via kvasir på denne siden.
Grensesnitt: forandrer seg 2ganger i uken.
Produsenten av denne siden er Aller gruppen AS, de har publisert siden.
· Hvem eier?
Redaktøren av SEHER.no er Erik A. Nordland. Siden er mest kjent som se og hør.
· Hva er formålet?
Formålet med denne siden er og lese sladder så er det også en godt tv guide. Slipper og kjøpe bladet, kan lese det på nette. Tjene penger
· Hva kjennetegner?
Mye reklame, siden er fyll av bilder og tekst. Kanskje litt jente side
· Hvordan brukes det?
Man går inn på det som interesserer, brukast til og lese om andre kanskje spesielt kjendisar. Du kan også søke via kvasir på denne siden.
Grensesnitt: forandrer seg 2ganger i uken.
BLOGGANALYSE:
BLOGG 1:
Kinesnorskblogg.blogspot.com
Formålet med denne bloggen er å legge ut de oppgavene vi får i norsken. Det som kjennetegner denne bloggen er mest tekst og bilder av det vi lærer om iløpet av skoleåret. Og den brukes av læreren slik at han kan gå inn å lese hva vi skriver her og så brukes den til å legge opp skoleoppgaver.
BLOGG 2:
3paa.blogspot.com
Formålet med denne bloggen er at læreren kan legge ut oppgaver og informasjon og lenker som vi elever i denne klassen kan følge å se på. Og den kjennetegner mest informasjon, tekst og lenker. Den brukes da til skolestudier og til å hente informasjon fra.
BLOGG 3:
caffelatte.blogg.no
Formålet med denne bloggen er å skrive om seg selv og livet sitt, dette er en litt mer personlig form for blogg. Og den kjennetegner personlige bilder og tekst og brukes til å skrive ned sine følelser på og slik at andre kan lese og kommentere innleggene.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
