Som person fra den tidsepoken jeg hadde valgte jeg Bjørnson. Og jeg valgte å skrive om en dramatisk hendelse, hans siste dag før han døde.

25. april 1910

Angina pectoris og venstresidig lammelse, her sitter jeg og venter på slutten som er veldig nær. Det har vært en lang reise fra den danske konges jernbanevogn til Paris. Det ser ut til at ingenting har hjulpet for meg, ikke engang legen d'Arsonvals elektriske bur kunne hjelpe meg i å bli frisk. Det var som min lege hjemme sa, en ren bløff! Jeg har vært dårlig lenge nå, å ikke blir jeg bedre heller. Jeg vet at døden er veldig nær, å mitt sørste ønske fra nå er bara å seile hjem med ansiket vendt mot mitt fedreland Norge.

Bjørnstjerne Martinius Bjørnson.