Kommentarer!!!!

I forholdt til den teksen vi leste av Nina Karin Monsen, og prisen hun fikk for å snakke om at hu ikke syntes homofile burde få kunstigbefruktning, syntes jeg passer veldig godt inn i det realistiske prosjektet. Grunnen til det er at hun er veldig realistisk om det hun sier, hun står frem og sier det hun mener, noe som er veldig moderne. Slik var det ikke før i tiden, da kunne du ikke si det du mente, men i det realistiske prosjektet kan man loksom mer si det en mener.
I forhold til å provesere mennesker for å bli hørt, så tror jeg ikke det absolutt alltid må være tilfellet. Jeg tror Monsen har provesert MANGE mennesker med sin uttale om homofile og lesbiske, men det er hennes syn og hennes mening om hvordan det skal være i en familie. Hun tregte kanskje ikke akkurat få en pris for det, men hun har absolutt rett til å si det hun mener uten at det skal være ment som noe provosjon mot andre.

Analyse av diktet "Du må ikke sove"

Tema i dette diktet er uvitenhet og redsel. Og det handler da om krig, om mennesker som blir stengt inne,om forferdelige hendelser og at det er Hitler sin skyld. Jeg tror budskapet han vil frem til er å advare om hva som han tror vil skje hvis Hitler tar helt over. Det er litt vanskelig å si siden diktet ble skrevet før 2. verdenskrig, men siden han nevner Hitler's ariske rase og mennesker som blir buret inne kan vi jo se for oss hva som kommer til å skje.

Det er også brukt en del metaforer som bare selve overskriften "Du må ikke sove". Det er ikke det han mener, han mener mer at vi må være på vekt og ikke vet hva som vil skje og det er derfor vi ikke må sove. Og bilder som ondskapens glør, da mener han ikke at ondskapen gløder men han binder til ild og kulde til ord for at vi skal få et bilde av hvor forferdelig det er.

Det er også personer i denne teksten, det er to av dem. Den ene er han som ligger i de trange cellene og den andre er stemmen i drømmen hans. Det er også en del rim i dette diktet som enderim

"Men den som ikke vil dø i en flokk,
får prøve alene, på bøddelens blokk"

Så har vi kryssrim (kiastisk rim)
"Og så skal han ut i en skur av stål
og henge igjen i en piggtrådvase
og råtne for Hitlers ariske rase!
Du vet det er menneskets mening og mål"

Så har vi par - rim
"Jeg roper i mørket - å, kunne du høre!
Det er en eneste ting å gjøre:
Verg deg, mens du har frie hender!
Frels dine barn! Europa brenner!"

Dette diktet inneholder en regelmessig rytme som gjør at det blir lett og huske den og lese den opp. Det finnes også gjenntakelser her som "Du må ikke sove, du må ikke sove", og diktet har 18 strofer til sammen. diktet er delt inn i tre deler, vi har en innledning som er første strofe og midtdelen var helt til strofe 15 og der begynner uttoningen.

Han har også brukt mye tegnsettning som komma, bindestreker ( - ), punktum, kolon og utropstegn.

1. Pink- so what 5.august 2008 fra albumet ”fun house”.Målgruppen = ungdomSjanger = Pop/rockTeksten handler om:Handler om at hun har mistet kjæresten sin, og etter dette vil hun ut og rock rett og slett. Vise at hun er bedre enn han.
2. Innholdet i musikkvideoen:Det er en enhetlig handlingskurve der det har en start en hoveddel og en avslutning. Det er også en video som forteller en historie.Videoen handler om hun som har mistet kjæresten sin.
3. Teksten til sangen passer veldig godt inn med videoen og om vent.
4. Det er raske klipp god fargebruk, mest normal vinkel det blir også brukt totalbilde/oversiktsbilde er hun står på en scene og vi ser alt rundt. De bruker også nærblide og froskeperspektiv.
5. Pink er gal, vokalisten er som regel alltid i fokus. Rock miljø som henger godt sammen med det hun får frem i teksten.
6. Det spesielle med denne videoen er at det skjer noe hele tiden, viser ikke de samme bildene i lange perioder.
7. Kule musikk video pink får godt fram sin personlighet. Musikk videoen treffer godt den målgruppen det er lagt for.

Hva har skjedd med Oslo språket?

det er tatt for seg en stor undersøkelse av Nota Oslo som har tatt for seg 166 personers talemåte. her er det gjort gode undersøkelser om at Oslospråket øst og vest er forskjellige, som for eksempel så er det mest a - endinger øst, men kommer også mye a -endinger vest. og at det er stor forskjell på eldre og unge mennesker, og at det kommer nye måter å bruke språket på som å legge trykk på første bokstav i banan. dette har vært fantaskisk for fremtiden, det har gjort slik at det kan brukes mye under kulturell og sosiologisk forskning i fremtidn, selv om det tok tid og krevde teknologi og mennekser til dette forsøket.

Vår nasjon?

Er det VÅR nasjon, eller bare et land?

Nasjoner et usynlig ord blir det sagt. Vi nordmenn tak kanskje nasjonen vår litt mer høytidelig enn vi kanskje burde. Vi må ikke være så tradisjonelle og la andre kulturer og relgioner ikke komme inn i vår nasjon. Det finnes veldig mange forskjellige folkegrupper ute i verden i dag om lag 5000 – 6000. Og vi her i Norge er redde for å miste det som er vårt hvis andre mennesker med andre bakgrunner og synspunkter kommer inn til vårt land. Vi her i Norge er også forskjellige må samme måte som alle andre, vi har kanskje ikke hatt så mye problemer med landegrensene våre, og det at vi alltid har vært Norge uansett om vi var under Danmark eller Sverige. Men vi er fortsatt forskjellige, bare tenk på allt de diskusjonene om språk vi har hatt. For eksempel nynork og bokmål, der er vi forskjellige og vi har forskjellige syn på hverandre om vi snakker anderledels. Hvis vi tenker på hvor forskjellige vi egentlig er, bør vi forstå at det å stenge nasjonen vår for andre ikke er noe poeng. Det er jo bare et land, og dessuten er jo Norge et fritt land, å da burde vel hvem som helt komme å bo her, ikke bare de vi godtar eller ikke godtar på grunn av identitet.

Donald Duck

Analyse av tegneserien Donald Duck:
Her er det brukt bereddeformat slik at vi skal se mer en bare personene, men også landskapet og bakgrunnen rundt figurene. Det blir også brukt snakke bobbler som formiddler det figurene sier mellom hverandre, dette er veldig dagligdags måte å snakke på. Det er også brukt totalbilde i denne serien, og alt foregår i normalperspektiv her. Vi ser også hele serien akkurat som om det er vi som står og ser på dem, da er vi i forgrunnen siden vi ser på den forfra. Det pleier å bli brukt mye visuelle overdrivelser i Donald seriene, men her er det ikke så mye, mest bare at du ser det røyker utfra Donald’s kjemi sett.
Det finnes da mange forskjellige Donald Duck serier, og dette er da en humor tegneserie. Handlingen her går mye ut på Donald og hans liv og mange utfordringer som han må mestre i hverdagen. Donald som person er veldig utolmodig og blir for sint, men Ole, Dole og Doffen er nevøene hans. Disse personene følger vi gjenno flere serier så de er ikke tilfeldig valgt ut. Forholdet mellom tegninger og tekst er veldig bra her. Dette er fordi de snakker med gode setninger slik at man skjønner hva de gjør eller skal gjøre.

DER HIMMEL UBER BERLIN:
Denne ble laget i 1987, og dette er den første plakaten og er på tysk. Formålet med denne er jo at den skal se interessant ut, slik at folk vil se denne filmen.
Øverst står det hvem som er med filmen, og så kommer det ett bilde. Under bilde kommer tittelen som er stor. Bildene er i symetrisk balanse og det gylne snittet er mannen på bilde. Helheten av bilde gir en rolig, litt kjedelig inntrykk på meg, men teksten er ganske ryddig.
Kontrastene er ganske mørke, eller kjedelige. Det eneste man egentlig legger merke til er tittelen på filmen, den har en litt knall blåfarge i seg som en legger veldig godt merke til. Men formgiveren oppnår at det ser ut som en dramafilm, eller hvertfall en veldig trist film.
Bilde viser en mann som det ser ut som står oppå en bygning og ser nedover på en by. Bilde skaper en dyster stemning.
Teksten er godt lesbar. Den informerer oss om hvilke skuespillere som er med og hva filmen heter, men det er mest fokusert på tittelen på selve filmen. Teksten er skrevet på tysk, men jeg føler ikke helt at den vekker noe nyskjerrighet.
Selve helheten i dette er ganske kjedelig, jeg føler ikke den treffer målgruppen som kan være ungdom. Jeg føler heller ikke teksten og bilde har noen spesiell sammenheng.

WINGS OG DESIRE:
Dette er da tittelen filmen fikk på engelsk i 1987. Formålet her er også å vekke oppmerksomhet slik at folk kommer for å se filmen. Den er også informativ på samme måte som den tyske versjonen.
Her er på en måte alt ett stort bilde med tekst av tittelen nederst på siden. De er symmertirske og det gylne snittet er her damen. Dette gir da et spennende men litt rolig inntrykk, det er mye mer bevegelse og liv i denne plakaten enn den tyske. Teksten her er også ryddig, og jeg tror det er en drama film for jenter og kvinner, så da passer dette inntrykket formålet forholdt til den andre.
Kontrastene i bakgrunnen er mørske, men selve kvinnen er i lyse farger og gir oss ett litt mer spennende bilde. Her virker kontrastbruken godt planlagt og formgiveren oppnår en litt mer spennende plakat enn den tyske.
Bilde viser en kvinne og svakt rundt henne kan du se noe som likner på vinger. Bilde skaper en spennende stemning og det viser ett sakling inntrykk av hva tittelen står for. Og jeg syntes bildet passer godt inn her.
Det er lite tekst, men den er lesbar og skriftvalget passer utrolig godt til målgruppe og bildet. Den eneste teksten som er med er at den informerer om at filmen har vunnet forskjellige priser og selve tittelen på filmen. Det er lett å lese og passelige deler. Her klarer overskriften vekke mer nyskjerrighet enn i den tyske.
Her utfyller teksten og bildet hverandre, og jeg tror forfatteren og deseineren oppnår henikten sin og vekker nyskjerrighet hos seerne.

CITY OF ANGELS:
Denne var en remake og kom ut ti år senere i 1998. Jeg tror nok formålet er det samme som de andre filmene. Teksten er informativ, den informerer oss om skuespillere og tittel på filmen. Jeg tror nok formålet fortsatt er jenter og kvinner.
Bildet er symmetrisk og det er på en måte hele bakgrunnen, teksten er plassert over med navner øvertst og tittel nederst. Det gir ett rolig inntrykk men ryddig tekst. Og den ser godt ut til målgruppen også.
Det er mørke og lyse kontraser her også, men mørk bakgrunn og nedredel, mens personene er vist med litt mer lys. Kontrastene skaper ett rolig inntrykk og de virker godt planlagt. Formgiveren får det til å se spennende ut, men ikke så bra som den andre engelske versjonen.
Bildet viser da to mennesker som holder om hverandre, og masse mennesker som står under dem. Plakaten vekker følelser for den ser spennende og rørende ut, og det passer bra til gruppa.
Teksten er god og lesbar og passer godt til filmen. Det er informasjon om skuespillere og tittel, men det er mest fokus på tittelen, det er lett å lese og den vekker nyskjerrighet.
Teksten og bildet utfyller hverandre og den er bra laget til formålet.